|
Kapitel 12. Åp 12,1-2 Nå kom det et stort tegn på himmelen. Det framstilte en kvinne som var kledd i solen, med månen under føttene og tolv stjerner som en krans om hodet. Hun var med barn og skrek i smerte, mens hun ventet på forløsningen. Et tegn er her et bilde på en betydningsfull hendelse. Mange fortolkere mener at kvinnen er et bilde på Israel. De 12 stjernene er i så fall de 12 stammene. Barnet hun føder er åpenbart Kristus, det var jo fra Israels folk han kom. Flere steder i Skriften er Israel framstilt som en fødende kvinne (Es.26,17-18; Mika 4,10). Åp 12,3-4 Plutselig dukket det opp en rød drake. Den hadde sju hoder og ti horn og sju kroner på hodene. Halen som slepte etter den, trakk med seg en tredjedel av stjernene som ble kastet til jorden. Den stod foran kvinnen idet hun skulle føde sitt barn, ferdig til å ete barnet med det samme det ble født . Det er djevelen dette er et bilde på. At han kalles drage understreker det grusomme og skremmende i hans makt. Horn er vanligvis uttrykk for makt, kroner for majestetisk herlighet. At dragen dro stjernene med seg, kan tyde på en samling av krefter og makter under ham, disse blir kastet til jorden sammen med draken. Likevel ser vi at stjernene ikke er av interesse. Det er barnet han samler hele sin oppmerksomhet om. Satan viste sin fiendtlighet mot Kristus hele tiden og søkte å drepe ham helt fra fødselen av. Åp 12,5 Hun fødte en gutt som med tiden skulle herske over folkene med jernstav. Nå ble han tatt opp til Gud og hans trone. Dette barnet er bestemt til verdensherredømme. Jernstaven taler om absolutt autoritet, den betyr fasthet, ikke tyranni. At Kristus blir tatt opp til Guds trone, betyr at Gud tar seg av ham hele hans liv. Når Jesus tilslutt blir tatt opp til himmelen, har han fullført hele Guds plan. Åp 12,6 Kvinnen flyktet ut i ørkenen, der Gud hadde gjort i stand et sted for henne, for at hun skulle bli tatt hånd om i 1.260 dager. I 3 1/2 år, altså siste del av trengselstiden, skal Gud på underfull vis ta seg av Israel fordi draken samler all sin energi for å ta livet av Guds folk. Åp 12,7-9 Så ble det krig i himmelen: Mikael og englene under hans kommando kjempet mot draken og hæren av falne engler. Draken tapte slaget og ble tvunget ut av himmelen. Denne store draken - den gamle slangen som er kalt djevelen eller Satan, han som har forført hele verden - ble kastet ned på jorden med hele sin hær. Selv om endetidens konflikter finner sted på jorden, ledes nå vår oppmerksomhet på striden i himmelen. Mikael og hans engler er hellige. De strider mot den onde åndehæren. Mikael er anføreren for de gode englene. Motstanderne kalles også engler. Ordet engler betyr egentlig budbærere, det finnes altså gode og onde budbærere. Kampen i himmelen ender med et fullstendig nederlag for draken. Det kan synes merkelig at Satan har hatt adgang til Guds trone. Men dette er også nevnt i Job1. Satan er ”brødrenes anklager”. Her kastes han og hans hær ut fra himmelen og ned på jorden. Allerede i Åp. 10,7 nevnes at når den 7. basun lyder, er Guds plan fullført og Gud skal overta makten helt og fullt. I Åp 11,15 jubler himmelen over at det har skjedd, og her i Åp 12,7-9 hører vi om selve kampen. Åp 12,10-11 Da hørte jeg en høy røst som ropte i himlene: "Endelig er det skjedd! Guds frelse og makt og herredømme og Kristi makt er endelig kommet. Våre brødres anklager er blitt kastet ned fra himmelen til jorden - han anklaget dem dag og natt for vår Gud. De beseiret ham ved Lammets blod og ved sitt vitnesbyrd, for de elsket ikke sitt liv, men gav det for ham.” Merk her at det står at de har seiret over den onde. De vant ikke egentlig selv, men de seiret i kraft av Lammets blod. Det Lammet gjorde, gjelder også hans etterfølgere. De seiret fordi de tror på Jesu verk og fordi de vitner om dette. Johannes tenker her særlig på martyrene, men det blir jo likt for alle som vil følge Lammet. Åp 12,12 ”Gled dere, himler! Dere himmelens innbyggere, gled dere - vær glade! Men stakkars dere mennesker i verden, for djevelen er kommet ned til dere i stor vrede, og han vet at han har liten tid." Etter sitt nederlag har ikke Satan annet å gjøre enn å forfølge menneskene på jorden. Dette blir hans siste desperate kamp. Nå vil han gjøre all den skade han er i stand til. Dragen klarte ikke å drepe barnet og han led nederlag i den himmelske konflikten Åp 12,13-16 Og da draken fant seg selv kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født barnet. Men hun ble gitt to vinger som en ørn, så hun kunne fly ut i ørkenen til stedet som var gjort i stand for henne. Der ble hun tatt vare på og beskyttet fra draken i tre og et halvt år. Fra slangens munn gikk det ut en veldig vannflom, og den strømmet etter kvinnen i et forsøk på å utrydde henne. Men jorden kom henne til hjelp ved å åpne munnen og svelge flommen. Etter at Satan er kastet ned fra himmelen, vil forfølgelsen av Israel bli grusom. Sammenlign dette verset md Åp 12,6 Ørnevinger indikerer en rask flukt, noe som blir nødvendig. Vi vet ikke ennå hva som kommer til å skje, men teksten sier klart at Gud kommer til å gripe inn på overnaturlig vis. Når Bibelen skriver at jorden kom henne til hjelp ved å åpne munnen, kan vi sammenligne dette med at Gud åpnet havet da Farao forfulgte israelittene. Åp 12,17 Da drog den rasende draken ut for å angripe resten av barna hennes - alle som holder Guds bud og som bekjenner at de tilhører Jesus. Dragen er nå rasende. Han møter ennå et nederlag. Han får ikke drept Israels folk. Nå vender han seg mot alle som frykter Gud. Denne tiden blir den verste forfølgelsestiden noensinne. Likevel vil han heller ikke klare å ødelegge Guds folk. Se Åp.7,3. Alle Guds barn har som vi har sett tidligere fått et segl på seg til beskyttelse. Som nevnt før blir det utallige martyrer i denne tiden. Likevel er det i Guds plan at noen skal overleve. DRAKEN OG DE TO DYRENE Åp 12,18 Han stod og ventet på en strand ved havet. I neste kapitel ser vi hva Satan ventet på. Havet kan være et uttrykk for folkehavet, det betyr at det mennesket han vil bruke som folkeleder i denne siste tiden - Antikrist - blir valgt ut av folkehavet. Kapitel 13. Åp 13,1-2 Nå så jeg et underlig dyr stige opp av havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og det var ti kroner på hodene. På hvert av hodene var det skrevet navn som talte nedsettende og fornærmelig mot Gud. Dyret så ut som en leopard, men hadde bjørnelabber og løvemunn. Draken gav det sin egen makt og trone og stor myndighet. Dyret som her beskrives er egentlig et menneske, (vers 18 i dette kapitel og Dan.7,2ff) men et så forferdelig menneske at det beskrives på denne måten. Denne skikkelsen får meget stor betydning i endetiden. Dyret hadde sju hoder, mange har da tenkt på Romerriket som var bygget på sju hauger, altså at Romerriket kunne gjenoppstå. De ti hornene kan være ti statsledere som regjerer samtidig, men som er underlagt dyrets herredømme. I Dan.7,8 står det også at tre av disse hornene skal rives vekk mens et lite horn vokser opp og skal overta deres plass. Dette tyder på at dyret bestemmer over hvem av disse kongene som skal få beholde makten. De tre hornene som nevnes her, minner også om Daniels syn i kp.7. Der beskrives tre riker som følger etter hverandre under bildet av løven, bjørnen og leoparden. Det fjerde riket– altså Antikrists rike- har i seg elementer fra alle disse rikene og er mer fryktelig og gudsfiendtlig enn alle de foregående. Denne statslederen - Antikrist, Dyret – fikk makt av Satan. Opp gjennom tidene har mange bibelforskere gransket statsledere om de kunne passe til denne beskrivelsen. Men Åpenbaringsboka er ei bok som beskriver framtiden, og denne statslederen er ennå ikke kommet. Åp 13,3-4 Jeg så at et av hodene lot til å være uhelbredelig såret - men dette banesåret ble legt. Hele verden undret seg over mirakelet og fulgte dyret med ærefrykt. De tilbad draken fordi den hadde gitt det slik makt, og de tilbad det underlige dyret. "Hvor finner man vel en som er større enn denne?" utbrøt de. "Hvem er i stand til å kjempe mot det?" Med dette verset starter de siste 3 ½ år av endetiden. Antikrist, som har fått makt av Satan, blir levende igjen etter å ha blitt drept av et sverdslag som hele verden er øyevitne til. Denne oppstandelsen blir en etterlikning av Kristus. Satan gjør alt for å sette seg i Guds sted. Mennesker undrer seg over den makt dyret har fått etter at han er blitt levende igjen. Ved det som skjer blir verden overbevist om at det er nytteløst å kjempe mot dyret. Når man tilber dyret, tilber man også Satan. Det endelige frafall er ikke bare en tilbedelse av en hedensk guddom, men av Satan selv. Åp 13,5-7 Så oppmuntret draken dyret til å tale bespottelige og store ord mot Herren og gav det myndighet over jorden i førtito måneder. Hele tiden spottet det Guds navn og hans tempel og alle dem som lever i himmelen. Draken gav det makt til å kjempe mot Guds folk og til å beseire dem og herske over alle folk og språkgrupper over hele verden. En ser tydelig at det er Satan som står bak denne statslederen. Han oppmuntrer til å spotte Gud, han gir myndighet over hele jorden, gir makt over folk og språkgrupper. En enkelt statsleder ville ikke klart dette uten kraft utenfra. Likevel ser en at draken ikke kunne gitt dyret makt uten at det var godkjent av Gud. Dette kan en vite av at det som skal skje er beskrevet i Guds ord. Vi får vite det på forhånd. Lengden på tiden Satan får til rådighet er tilmålt. Alt dette viser at Gud har den hele og fulle kontrollen, og Han tar vare på de som vil være hans barn. Se vers 10 i dette kapitel. Åp 13,8-10 Og hele menneskeheten tilbad det onde dyret, bortsett fra dem som fra verdens grunnleggelse hadde sine navn skrevet i Livets bok. De av Guds folk som er bestemt til å fengsles, vil bli arrestert og ført bort, og de som er bestemt til døden, vil bli drept. Men bli ikke forferdet, for her har dere en mulighet til å vise utholdenhet og tro. I forrige vers sto det at dyret spottet Gud. Her står det også at dyret tok til seg den tilbedelse som Gud skulle ha. Menneskene tar altså helt og fullt stilling mot Gud. Livets bok har forbindelse med Lammet, det er de som tror på at Jesus frelste menneskene som står skrevet opp i Livets bok. Disse vil ikke delta i tilbedelsen av dyret. Åp 13,11-15 Da fikk jeg se et annet merkelig dyr. Det kom opp fra jorden og hadde to små horn lik dem et lam har. Men det hadde samme fryktinngytende røst som draken. All den makt det første dyret hadde, brukte det andre dyret etter oppdrag fra det første, - og det forlangte at hele verden skulle tilbe dette dyret. Det gjorde utrolige undergjerninger. Ild falt ned på jorden fra skyene, mens alle så på. Det forførte dem som bor på jorden med de tegn det fikk makt til å gjøre. Og det sa til jordens folk at de skulle lage en billedstøtte til ære for dyret som var såret men ble levende igjen. Det fikk makt til å blåse liv i denne statuen og til og med å få den til å tale. Så gav statuen ordre til at alle som nektet å tilbe den, skulle dø. Dette andre dyret kalles også for den falske profet. Det første dyret steg opp av havet, dette stiger opp av jorden. Ellers har det to horn og ikke ti. Det så ut som et lam, det kan tyde på et mildt vesen, altså som en imitasjon av Guds Lam. Men dette er ingen mild person, for det taler som en drake. Hans oppgave er å få menneskene til å tilbe det første dyret. Han blir også gitt makt til å utføre undergjerninger. På samme måte som draken gav makt til det første dyr (vers 4), gir nå det første dyr makt til det andre. Det andre dyr utfører det første dyrs ønsker. Det krever ingen tilbedelse selv, hans oppgave er å få mennesker til å tilbe det første dyret. De er altså ikke rivaler. Disse tre (Satan, dyret og den falske profet) kan sammenlignes med Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Dette er et bevis på at Satan ikke har evne til å finne på noe selv, han prøver å gå i Guds fotspor, men til ære for seg selv og til spott for Gud. Tre steder i dette kapitlet nevnes at denne personen - dyret ble dødelig såret og ble levende igjen, versene 3,12 og 14. Åp 13,16-17 Det krevde at alle - store og små, rike og fattige, slaver og frie - skulle få et merke på høyre hånd eller i pannen. Og ingen kunne få seg arbeid eller få kjøpt noe i noen forretning uten at man hadde dette merke, som enten var dyrets navn eller et tall som svarte til navnet. Det er Dyrets, - Antikrists - merke som påtvinges folk. Dette er en uhyggelig parodi på beseglingen på Guds folk i Åp.7. Som de utvalgte besegles i pannen for å unnslippe ødeleggelsen på jorden, blir dyrets etterfølgere beseglet for å unnslippe dyrets vrede over dem som tror på Gud. I denne tiden vil dette representere den endelige prøve. Bare de som heller vil dø enn å forlate sin tro, vil nekte å motta merket. Dette medfører enorme lidelser for de som holder fast i troen på Jesus. En kan ikke ta dyrets merke uten å fornekte Jesus. Har du tatt dyrets merke, er det ingen vei tilbake til Gud. De som har det er fortapt for alltid. Se Åp 14,9-12. Åp 13,18 Det trengs mye visdom om man skal forstå hva dette betyr. De som er i stand til det, kan tolke denne koden. Tallverdien av bokstavene i navnet er til sammen 666. Ikke noe vers i Johannes Åpenbaring er blitt viet mer oppmerksomhet enn dette verset. Selv om verset begynner med at en trenger visdom for å forstå, har det vært vanskelig å finne fram til hva Johannes egentlig mener. Tallet for et navn var et kjent uttrykk. Det sikter til tallverdiene for bokstavene i navnet. En antydet en persons identitet uten direkte å røpe navnet. En må regne med at folk på Johannes tid hadde kunnskap nok til å forstå hvem dette kunne være dersom det hadde framstått en slik statsleder. Men ingen statsleder har foreløpig passet til beskrivelsen. Kjennetegn på "dyret": 1. Dyret skulle få et dødelig sår (v. 3) 2. Dødssåret skulle leges (v. 3) 3. Hele verden skulle undre seg, følge og opphøye dyret (v. 3-4) 4. Dyret skulle tale stor ord. Det skulle spotte Gud, Hans navn, Hans bolig og de som bor i himmelen (v. 1, 5, 6). 5. Dyret skulle ha en maktperiode på førtito måneder (v. 5). 6. Dyret skulle føre krig mot de hellige og overvinne dem (v. 7). 7. Dyret skulle få universell makt. Alle vil tilbe det, utenom de som er på Guds side (v. 7-8). 8. Dyret blir avbildet på en billedstøtte. De som ikke vil tilbe denne, skal trues med dødsstraff. (v.15) 9. Dyret har et merke. Alle som ikke vil ta merket i sin høyre hånd eller på sin panne, vil ikke få kjøpe eller selge (v. 16-17). 10. Dyrets navn kan utrykkes i et tall: 666. |
|||||||||||||
Dette heftet om Endetiden er fritt til å kopiere og skrive ut. |