Kapitel 16.

Åp 16,1-2 Jeg hørte nå en mektig røst som ropte til de sju englene fra templet: "Gå bort og tøm de sju skålene med Guds vrede over jorden." Så forlot den første engelen templet og øste sin skål ut over jorden, og fryktelige, ondartede sår slo ut på alle som hadde dyrets merke og som tilbad hans statue.

Dommene i forbindelse med vredeskålene minner om de syv basuner og om plagene i Egypt.

Åp 16,3-7 Den andre engelen øste ut sin skål over havene, og de ble som blodet av en død mann, og alt som var i havene døde. Den tredje engelen øste ut sin skål over elvene og kildene, og også de ble til blod. Og jeg hørte vannenes engel erklære: "Du er rettferdig når du sender denne dom, du hellige, du som er og var. For dine hellige og profetene er blitt martyrer, og deres blod er øst ut på jorden. Nå har du til gjengjeld øst ut blodet av dem som myrdet dem. Det er en rettferdig lønn." Og jeg hørte alterets engel si: "Ja, Herre Gud Allmektig, dine dommer er rettferdige og sanne."

Plagene fra vredeskålene minner om tidligere plager, men er mye verre.

Betegnelsen ”Engelen over vannene” forekommer ikke annet sted, men blant jødene betraktet man englene som ansvarlige overfor visse deler av skapningen. Denne engelen mente at straffen var i overensstemmelse med forbrytelsen. Gud erklæres rettferdig fordi Han har dømt som Han har gjort. Straffen er ikke tilfeldige hendelser.

Åp 16,8 -9 Da øste den fjerde engelen sin skål ut på solen. Alle ble brent av den fryktelige heten, og de forbannet Guds navn, han som sendte plagene. De forandret ikke sinnelag og innstilling, så de gav Gud ære.

Også den fjerde basunen hadde med solen å gjøre. Men her er det motsatt. I stedet for en plage med mørke og kjølighet, blir det nå en uutholdelig hete.

Men om plagen er stor, virker den ikke til omvendelse. Etter det store jordskjelvet nevnt i Åp.11,13 erkjente folk Guds storhet. Fremdeles vet de at det er Gud som har makten, men hatet mot Gud er like sterkt som noensinne.

Åp 16,10-11 Så øste den femte engelen sin skål ut på tronen til dyret fra havet. Dets rike ble styrtet ut i mørket. Og dets undersåtter bet seg i tungen av smerte, og de forbannet himmelens Gud for sine piner og sår, men de nektet å omvende seg fra alle sine onde gjerninger.

Er det Guds nåde som gjør at plagen med brennende hete avløses av kjølig mørke? Kanskje, men heller ikke dette får den opprørske menneskeheten til å omvende seg, for det står i vers 11: De spottet himmelens Gud for sine piner og for sine byller, men de omvendte seg ikke fra sine gjerninger. Dette verset avslører at sårene fra den første skålen fremdeles plager folk. Og vers 10 ser ut til å indikerer at mørket forverrer smerten: Og de tygget sine tunger i pine.

Dette er en spesiell dom som særlig er fokusert på dyrets trone og dets rike, og dommen vil vise en hel verden hvor kilden til prøvelsene er. Da Antikrist utropte seg selv som Gud, stilte han seg i fokus for Guds vrede. Nå får verden se hvem som virkelig er Gud.

Åp 16,12-14 Den sjette engelen øste sin skål på den store elven Eufrat, og den tørket inn, slik at kongene fra Østen kunne marsjere vestover med sine hærer. Jeg så tre onde ånder som var forkledd som frosker, komme ut fra drakens munn og fra dyrets munn og fra munnen til dets falske profet. Disse demonene rådslo med alle herskere i verden for å samle dem til slag mot Herren på den store dommens dag.

Det er sannsynlig at når elven Eufrat – den naturlige grense mellom øst og vest – tørker bort, vil kongene fra Østen kunne sende en formidabel hær til kampen mot kongenes konge. Den største av alle bedragere vil lett forføre kongene fra Østen og de som følger dem til å dra den lange veien til Megiddodalen for å kjempe mot kongenes konge.

Ettersom landene i Østen har vært sterkt forankret i hedenske religioner i århundrer, og i nåtiden er styrt av ledere med en sterk trang til verdensherredømme, vil visjonen om å spre sin makt og kultur over hele verden, gjøre dem til et lett bytte for det siste, gigantiske bedraget. Dyrets overtalelseskunnskap, som er inspirert av urene ånder forkledd som frosker, fører til at overtalelsene lykkes. Fra alle verdenshjørner rykker nå hærene sammen. Resultatet blir Harmageddon.

Åp 16,17-20 Så øste den sjuende engelen sin skål ut i luften, og det kom et mektig rop fra templets trone i himmelen: "Det er fullført!" Så drønnet og rullet det av torden, og lynene glimtet. Det ble et stort jordskjelv, større enn noen gang før i menneskehetens historie.

Den store byen "Babylon" ble kløvd i tre deler, og byer rundt i verden raste sammen. Gud husket alle Babylons synder, og hun ble straffet til siste dråpe av begeret med hans harmes og vredes vin. Øyer ble borte, og fjell ble slettet ut, og det kom et utrolig haglvær fra himmelen. Hagl som veide femti kilo falt over menneskene, og de forbannet Gud på grunn av dette fryktelige uværet.

Etter at den sjuende skålen er tømt ut, er Guds dom over jorden og synden fullført. Det stadfestes med det største jordskjelv i menneskenes historie. I dette jordskjelvet ødelegges Babylon, som her er navnet på byen som er Antikrists hovedstad. Om byen Babylon blir det nærmere forklart i kp.17 og ødeleggelsen blir beskrevet i kp. 18.

Ellers ser vi at det ikke bare er Babylon som blir ødelagt. Også andre byer rundt i verden raste sammen. Dette er bildet på det syvende verdensrikets fullstendige sammenbrudd.

Men det er foreløpig bare bilder. For det følgende viser at den historiske årsak til Babels undergang, ikke er et jordskjelv, men Antikrist og hans hjelperes eget verk. Likevel ser en at folk lever videre selv etter dette forferdelige jordskjelvet.

Helt til nå har stadig nye mennesker vendt om til Gud. Men likevel er det ennå mange som ikke tar Guds dom til seg. I stedet forbanner de Gud og er like forherdet. For disse er det nå ikke lenger tale om omvendelse.

Kapitel 17.

DOMMEN OVER BABYLON . Åp 17,1 - 19,10

Babylons fall har allerede to ganger vært omtalt som et faktum, 14,8 og 16,9.

Johannes har hørt og sett dette i glimt som foregriper begivenhetenes gang. Nå får han i en visjon se katastrofen på nært hold, slik den vil komme.

Først beskrives den store skjøge, 17,1-6, deretter kommer en forklaring om dyret som bærer henne, 17,7-14, og så en forklaring om skjøgen selv og den måten dommen skal ramme henne, 17,15-18. Selve dommen og virkningen av den blir nærmere beskrevet i kp.18. Og hvordan himmelen ser på det som nå har skjedd, leser vi i kp. 19,1-10.

Åp 17,1-5 En av de sju englene kom bort og snakket med meg. "Bli med meg", sa han, "så skal jeg vise deg hva som skal skje med den store skjøgen, - hun som sitter ved verdens mange vann. Verdens konger har drevet utukt med henne, og jordens folk har drukket seg fulle av hennes vin." Så førte engelen meg i ånden ut i ødemarken. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagensrødt dyr, og dyret hadde sju hoder og ti horn. Overalt på det var det skrevet bespottelser mot Gud. Kvinnen hadde klær av purpur og skarlagen og vakre smykker av gull og kostbare steiner og perler. I hånden holdt hun et gyllent beger, fylt med urenhet og styggedom. Et mystisk navn var skrevet på pannen hennes: "Babylon den store, mor til skjøgene og avgudsdyrkerne overalt på jorden."

Dommens årsak er byens fordervelse. Dyret som kvinnen sitter på, kjenner vi igjen som Dragen. Det er altså Satan som holder byen oppe. På grunn av de fantastiske kommunikasjonsmuligheter, er verden blitt liten. Derfor har jordens konger og jordens folk blitt påvirket av hovedstaden. Byen trekker også til seg enormt med folk.

Åp 17,6 Jeg kunne se at hun var beruset av blodet fra martyrene, og jeg stirret skrekkslagen på henne.

Antikrist forfulgte de kristne alle steder, og her ser en at i hovedstaden var det særlig ille. Det har aldri vært maken til forfølgelse som den som kommer i trengselstiden.

Åp 17, 7-8 "Hvorfor er du overrasket?" spurte engelen. "Jeg skal fortelle deg hvem hun er og hva dyret hun rir på representerer. Dyret var levende, men er det ikke lenger. Likevel vil det snart komme opp av den bunnløse avgrunnen og gå til evig ødeleggelse. Jordens mennesker, de hvis navn ikke er skrevet i Livets bok, vil bli slått av forundring når det dukker opp igjen etter å ha vært død.

At dyret var levende viser til det som er nevnt tidligere om Antikrist at han ble drept (Åp 13,2), men at han ble levende igjen og var da besatt av Satan. Dette kommer til å bli en svært vesentlig grunn til at mange tilber Antikrist – dyret.

Åp 17,9-11 Nå må man bruke sin forstand! De sju hodene representerer en bestemt by, bygd på sju høyder. Her har kvinnen sin residens. Byen representerer sju konger. Fem har allerede falt, den sjette regjerer nå, og den sjuende skal komme. Hans regjeringstid blir kort. Det skarlagensrøde dyret som døde er den åttende kongen, og han har regjert før som en av de sju. Etter hans annen regjeringstid vil også han gå til sin dom.

En leser på Johannes tid var ikke i tvil om hvilken by dette var. Det måtte være Rom. I vår tid er en imidlertid kommet til at fjell og høyder i GT ofte er et symbol på makt eller riker. Her kan de sju høyder bety sju riker som kommer etter hverandre. Neste vers skulle også antyde dette. Verdensrikene representeres med sine konger. Fem verdensriker er allerede falt, det sjette er nå: på Johannes tid må det være Romerriket. Etter Romerriket har det ikke vært noe verdensrike. Men i endetiden skal Antikrist herske over hele verden for en kort tid. Den åttende kongen som overtar verdensherredømmet, er Satan som går inn i Antikrists skikkelse.

Åp 17,12-13 De ti horn du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike; men sammen med dyret skal de få kongemakt i én time. De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret.

Tidligere trodde en at de ti konger var europeiske riker som skulle danne et nytt Romerrike. I våre dager ser en verden mer som ett, og at disse 10 kongene representerer hele verden I vår tid er det arbeid i gang for å dele verden inn i ti regioner der hvert område får sitt eget økonomiske og administrative overhode. Se kildehenvisning. Nr.5 Forskere mener at dette vil skje i FN-regi. Dersom disse planene fullføres, legges forholdene til rette for at en verdensleder kan få disse lederne i sin makt og dermed styre hele verden.

Dette er ett av eksemplene på at deler av Åpenbaringen som en ikke har skjønt før, nå synes sannsynlig.

Åp 17,14-15 De skal føre krig mot Lammet; men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal derfor seire over dem, sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste." Han sier videre til meg: "Vannene du så, der skjøgen troner, er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål.”

Dyret og de ti konger med sine hærer skal tape kampen mot Kristus og hans vitner.

Åp 17,16-18 ”Og de ti hornene du så, og dyret, de skal komme til å hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild. For Gud inngav dem i hjertet å utføre hans plan, så de ville ett og det samme: overgi sin kongemakt til dyret, inntil Guds ord er blitt oppfylt. Men kvinnen du så, er den store byen som har kongemakt over jordens konger."

Her får vi vite at Dyret og hans ti underkonger vil komme til å ødelegge sin egen hovedstad. De har før overgitt makt til skjøgen. Men nå er hennes makt blitt så stor at hun har makt over jordens konger. Nå hater de henne og vil ødelegge henne på en grusom måte. Bak dommen over skjøgen står Gud. Til og med de onde må følge Guds planer.