Endetiden i lys av Johannes Åpenbaring

Av Cornelis Hermans og Målfrid Toft

Innledning
Kapitel 4 og 5
Kapitel 6 og 7
Kapitel 8 og 9
Kapitel 10 og 11
Kapitel 12 og 13
Kapitel 14 og 15
Kapitel 16 og 17
Kapitel 18 og 19
Kapitel 20 - 22
 
Kontakt
 

 

 

Kapitel 20

Åp 20,1-3 Nå så jeg en engel som kom ned fra himmelen med nøkkelen til den bunnløse avgrunnen og en tung lenke i hånden. Han grep draken - den gamle slangen, djevelen, Satan - og bandt ham med lenker i tusen år, og kastet ham i den bunnløse avgrunnen. Så lukket og stengte han, slik at djevelen ikke kunne forføre folkene før de tusen år var til ende. Etterpå skulle han løslates igjen, for en liten stund .

Herrens engel har nøkkelen til avgrunnen. Det er verken Gud eller Jesus som utfører denne handling, men en engel. Engelen har fått myndighet til å gripe Satan. Dette må være uten tvil en veldig ydmykelse for den onde, Nå er hans tid ute og det klarer seg med en engel når han skal bindes og stenges inne.
I tusen år vil djevelen være ute av stand til å drive sin ødeleggende virksomhet, men etter denne periode skal han slippes fri en liten stund.

Åp 20,4 Jeg så nå troner, og de som satt på dem, var de som hadde fått makt til å dømme. Jeg så også sjelene til dem som var blitt halshogget på grunn av det vitnesbyrd de hadde avlagt om Jesus og fordi de hadde forkynt Guds ord. De hadde ikke tilbedt dyret eller dets statue og heller ikke tatt imot dets merke på sin panne eller hånd. Nå var de blitt levende igjen, og de regjerte med Kristus i tusen år.

Her får Johannes et nytt syn. At det er flere som sitter på tronen for å dømme betyr at det er en rett som settes. Det er mulig at det her tenkes på apostlene (Matt. 19,28) eller de hellige i alminnelighet, som til og med skal dømme engler.

Alle de som tidligere ropte til Gud om hevn er nå levende igjen og skal regjere sammen med Kristus .

Åp 20,5-6 Dette er den første oppstandelse. (Resten av de døde ble ikke levende før de tusen år var til ende.) Salige og hellige er de som har del i den første oppstandelse. De trenger ikke frykte den annen død, for de skal være prester for Gud og Kristus, og de skal regjere med ham i tusen år.

Bortrykkelsen av Kristi menighet og de døde i Kristus skjer rett før trengselstidens begynnelse. Her er det de døde og martyrer fra trengselstiden som er blitt levende igjen.
Først etter tusenårsriket skal de døde som forkastet Kristus, stå opp. Da skal de bli dømt etter sine gjerninger.

Åp 20,7-10 Når de tusen årene er til ende, skal Satan slippes ut av sitt fengsel. Han skal gå ut for å forføre verdens folkeslag, og han skal samle dem, med Gog og Magog, til slag - en veldig skare, utallig som sanden langs havbredden.
De skal gå over jordens brede høyslette og omringe Guds folk og den elskede by Jerusalem på alle kanter. Men ild fra Gud i himmelen skal komme ned over hærene og fortære dem.
Så skal djevelen, som hadde forført dem, kastes i ildsjøen som brenner med svovel, der dyret og den falske profeten er, og de skal pines dag og natt i all evighet.

Med engang Satan sleppes fri starter han sin forførende virksomhet på ny. Igjen lykkes det ham å samle store skarer, for den menneskelige natur er ikke blitt bedre etter tusen år med fred. Denne store hæren vil ikke møte noen motstand når de beleirer den elskede by. Det er Gud selv som fortærer dem med ild fra himmelen.
Djevelen får en annen dom enn dem som han forfører. Han blir kastet i Ildsjøen, mens de store hærskarer blir fortært av ild.

Åp 20,11-15 Og jeg så en stor hvit trone og han som satt på den. For hans åsyn svant jord og himmel bort, og det ble ikke funnet plass for dem noe sted.
Jeg så de døde, store og små, stå for Gud, og bøker ble åpnet, deriblant Livets bok. De døde ble dømt i henhold til det som var skrevet i bøkene, enhver etter de gjerninger han hadde gjort.
Havet gav tilbake de døde som var begravet der, og jorden og underverdenen gav fra seg sine døde. Alle ble dømt etter sine gjerninger.
Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død - ildsjøen.
Og hvis noens navn ikke ble funnet oppskrevet i Livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

Her omtales en stor hvit trone. At tronen er hvit, taler om renhet og rettferdighet. Kristus sitter nå som dommer. Foran Guds blikk forsvinner himmel og jord. At det ikke ble funnet plass for dem, betyr at de er borte. Guds skaperverk på jorden skal fornyes. Alle døde blir nå levende. Alle blir dømt etter sine gjerninger.
Døden og dødsriket blir også kastet i ildsjøen.
Når dommen blir fullbyrdet, blir også Livets bok kontrollert for at ingen skal kunne komme inn i himmelen uten å være innskrevet i Livets bok.

Kapitel 21

Åp 21, 1-4 Nå fikk jeg se en ny jord (uten noe hav) og en ny himmel. Jorden og himmelen som er nå, var forsvunnet.
Og jeg, Johannes, så den hellige byen, det nye Jerusalem, komme ned fra Gud, fra himmelen. Det var et vidunderlig syn, vakkert som en brud pyntet til bryllupet sitt.
Jeg hørte lyden av en som ropte fra tronen og sa: "Se, Guds hjem er nå blant menneskene. Han skal bo sammen med dem, og de skal være hans folk. Ja, Gud selv skal være iblant dem.
Han skal tørke bort alle tårer fra øynene deres, og det skal ikke være død mer, heller ikke sorg, skrik eller pine. Alt slikt er borte for evig."

Nå får himmel og jord et nytt utseende. Alt blir forvandlet. Den nye jord skal ha en ny hovedstad. Ikke et nytt Babylon men et nytt, større og vakrere Jerusalem At byen kom ned fra himmelen, stadfester at Gud er byggmester for denne vakre, store byen. Hele den bibelske åpenbaringshistorie er nå oppfylt. Gud bor hos menneskene slik som hans tanke var i Paradiset. Målet for all gjenløsning er nådd.
All menneskelig sorg og all fortvilelse er nå brakt til ende og skal aldri være mer.

Åp 21,5-8 Og han som sitter på tronen sa: "Se, jeg gjør alle ting nye!" Så sa han til meg: "Skriv dette ned, for det jeg sier deg er troverdig og sant: Det er fullført! Jeg er A og Å - begynnelsen og enden. De som er tørste, skal få drikke av kilden med livets vann, - helt gratis. Den som seirer skal få alt dette i arv. Jeg vil være hans Gud, og han skal være min Sønn.
Men de feige som vender ryggen til meg og ikke vil følge meg, de som er troløse og fordervet, morderne og de som lever i umoral, de som har forbindelse med onde ånder og avgudsdyrkerne og alle løgnere - deres dom er sjøen som brenner med ild og svovel. Dette er den annen død."

Her er det ikke engelen men Gud som taler og hans ord er å stole på, for Han er Alfa & Omega, Begynnelsen og Enden. ”De som er tørste skal få drikke,” betyr at de skal få sine lengsler oppfylt. Livets vann betegner her all velsignelse og overfloden i det evige liv. Den som seirer betyr: ”Den som holder fast på Kristus.” Den vil få arve de evige velsignelser og vil bli belønnet med det fullkomne sønneforhold til Gud.
De som ikke får komme inn i Guds rike, er de som vender Kristus ryggen, og de som fortsetter med avgudsdyrking og lovløse gjerninger. Disse blir kastet i Ildsjøen og opplever den annen død.

Åp 21,9-21 Så kom en av de sju englene, som hadde tømt skålene som inneholdt de sju siste plagene, og sa til meg: "Bli med meg, så skal jeg vise deg bruden, Lammets hustru."
I et syn førte han meg til en høy fjelltopp, og derfra så jeg den herlige byen, det hellige Jerusalem som steg ned fra himlene, fra Gud. Den var fylt med Guds herlighet og strålte og glødet som en dyrebar edelsten, krystallklar som jaspis.
Dens murer var brede og høye, med tolv porter som var voktet av tolv engler. Navnene på de tolv Israels stammer var skrevet på portene. Det var tre porter på hver side - nord, sør, øst og vest.
Murene hadde tolv grunnsteiner, og på dem var navnene på Lammets tolv apostler skrevet.
I sin hånd hadde engelen en målestokk av gull, og med den skulle han måle byen og dens porter og murer.
Da han målte den, fant han ut at den var like bred og lang som den var høy. Den hadde form som en terning, for høyden var nøyaktig den samme som de andre dimensjonene - 2.300 kilometer hver vei.
Så målte han tykkelsen på murene og fant at de var 72 meter.
Byen selv var av rent gull, lik det klareste glass. Muren var av jaspis, og den var bygd på tolv grunnstener som var innlagt med edelstener: Den første grunnstenen var prydet med jaspis, den andre med safir, den tredje med kalsedon, den fjerde med smaragd, den femte med sardonyks, den sjette grunnstenen med sarder, den sjuende med krysolitt, den åttende med beryll, den niende med topas, den tiende med krysopras, den ellevte med hyasint, den tolvte med ametyst.
De tolv portene var av perler - hver port var en eneste perle. Hovedgaten var av rent gull, gjennomsiktig som glass.

Så får Johannes en ny åpenbaring. Engelen viser ham Jesu Kristi brud. Jesu brud er ofte et uttrykk for Jesu menighet. Byen Jerusalem er her er symbol på Jesu menighet.

Så tar engelen ham med til en høy fjelltopp der Johannes få se det nye ubeskrivelige vakre Jerusalem med dets porter, gater og murer. At der er tolv porter, betyr fullkommen åpenhet. Alle mennesker kan vandre fritt inn og ut.

ÅP 21,22-27 Noe tempel var ikke å se i byen, for Herren Gud den Allmektige og Lammet blir tilbedt overalt.
Og byen trenger ikke sol eller måne for å få lys, for Guds og Lammets herlighet opplyser den.
Folkeslagene skal vandre i lyset fra byen, og herskerne i verden skal komme og bringe sin herlighet inn i den. Portene stenges aldri, de står åpne hele dagen - og natt finnes ikke.
Alle folks herlighet og ære skal føres inn i byen. Ikke noe vondt får tillatelse til å komme inn - ingen som er umoralsk eller uærlig - men bare de som har navnet sitt skrevet i Lammets bok .

Hele denne byen er i seg selv en helligdom, og grunnen til dette er at Gud bor der. Solen og månen er verdens lyskilder. Selv om de fortsatt eksisterer, er de overflødige. Det er Gud som er lysets kilde.
Folkeslagene er her omvendte hedninger som har navnet sitt skrevet i Livets bok Men den synderen som forkaster frelserverket, stiller seg selv utenfor det nye Jerusalem.

Kapitel 22

Åp. 22,1-5 Engelen pekte på en elv for meg. Her rant livets vann, klart som krystall. Den fløt ut fra Guds og Lammets trone.
På hver side av elven vokste livets trær, og de bar frukt tolv ganger i året, hver måned. Bladene ble brukt som medisin til legedom for folkene.
Det skal ikke være noe ondt i denne byen, for Guds og Lammets trone skal være der, og hans tjenere skal tjene ham. Og de skal se hans ansikt, og navnet hans skal være skrevet på pannene deres Det skal ikke være noen natt der - det trengs ikke lamper eller sol - for Herren Gud skal være deres lys, og de skal regjere i all evighet.

Nå tar engelen Johannes med inn i selve byen. Der får han se elven med livets vann som strømmer ut fra tronen.
At trær gir frukt hver måned viser den enorme velsignelse det vil bli. Og bladene skal være til styrke og oppbyggelse for mennesker.

Gud og lammet sitter på tronen og mennesker kan vandre fritt inn til tronen og se hans ansikt.

Åp 22,6-9 Engelen sa til meg: "Disse ord er troverdige og sanne. Herren, den Gud som gir profetene sin Ånd, har sendt sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje. Så sa engelen til meg: Salige er de som tror dette og alt annet som er skrevet i bokrullen."
Jeg, Johannes, så og hørte alt dette, og jeg falt ned for å tilbe engelen som viste meg dette, men igjen sa han: "Nei, gjør ikke noe slikt. Jeg er også en Jesu tjener, som du og dine brødre, profetene. Det er også alle dem som følger den sannhet som er å finne i denne boken. Tilbe Gud alene ."

Johannes åpenbaring gir oss et fryktinngytende bilde av englenes makt og overnaturlige evner. Men vi må aldri blir så opptatt av dem at vi glemmer bokens hovedperson, Den allmektige Gud og hans sønn Jesus. Tilbe Gud! Og ham alene, er det beste rådet vi kan få.

Åp 22,10-11 Så bød han meg: "Du skal ikke sette segl for det du har skrevet, for tiden for fullendelsen er nær.
Og når den tiden kommer, vil alle dem som gjør urett, fortsette i enda større grad med det. De urene vil bli enda mer urene, gode mennesker vil bli bedre, og de som er hellige, vil bli enda mer hellige."

Daniel fikk beskjed om å forsegle boken inntil endens tid, (Dan.12,4 )
Nå er tiden inne til å forkynne. Det skal ikke lenger bli holdt hemmelig. Den forestående trengsel vil gjøre de som fornekter Gud enda hardere og de som tror enda fastere i sin tro. For det vil komme en tid da det ikke er mulig å endre standpunkt.

Åp 22,12-15 ”Se, jeg kommer snart, og jeg har lønnen med meg, så enhver skal få etter de gjerninger han har gjort. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste.
Alle de som vasker klærne sine, får rett til å gå gjennom byens porter og til å spise frukten av livets tre.
Utenfor byen er de som er gått bort fra Gud, trollmennene, de umoralske, morderne, avgudsdyrkerne og alle som elsker og taler løgn.”

Her gjentas det at Jesus kommer snart, han er Alfa og Omega. Å vaske klærne sine betyr at en har vasket klærne sine i Kristi blod (Åp.7,14) altså tatt i mot Kristus som sin frelser. Da har en rett til å gå gjennom byens porter og til å spise frukten av livets tre. Men de som er gått bort fra Gud må bli utenfor byen. Ifølge Åp 21,8 betyr utenfor byen at en kastes i Ildsjøen. Legg merke til at det avgjørende her er ikke de synder en har gjort, men det at en ikke har tatt imot Guds frelse, det betyr at en har gått bort fra Gud.

Åp 22,16-21 ”Jeg, Jesus, har sendt min engel til deg for at du skal fortelle dette til menighetene. Jeg er både Davids rot og den klare morgenstjerne.”
Ånden og bruden sier: ”Kom!” Og den som hører dem si dette, skal også si: ”Kom!” La den tørste komme - alle skal komme og drikke livets vann uten å betale for det.
Jeg erklærer overfor alle som leser denne boken: Hvis noen legger noe til det som her er skrevet, så skal Gud legge på ham de plagene som er beskrevet i denne boken, og hvis noen trekker fra noe i disse profetiene, så skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige byen som nettopp er beskrevet.

Han som har sagt alt dette, erklærer: ”Ja, jeg kommer snart!" ”Amen! Kom, Herre Jesus!”

Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle. Amen.
Ingen vet med sikkerhet når Kristus kommer igjen, eller om vi virkelig lever i endetiden.

Men heldigvis er det ennå mulig å ta et standpunkt for Kristus. Vi håper at alle som leser denne artikkelen er klar til å møte Herren når som helst.

Har du ransaket ditt hjerte?
tror du at Jesus er din frelser?
Det er du som må velge, gjør det nå,
snakk med Gud om det.
Dersom du trenger hjelp for å ord legge deg
foreslår vi følgende:

 

Kjære Himmelske Far!
Jeg bekjenner at jeg har syndet
mot himmelen og deg,
og jeg trenger tilgivelse.
Takk for at du sendte din Sønn Jesus
for å dø på korset for mine synder.
Nå ønsker jeg at Jesus skal komme inn i mitt hjerte,
rense meg fra synd og bli min Herre og Frelser.
Jeg ber i Jesu navn.
Amen.
------------- --------------- --------------------- --------------- -------------

For å få et lettlest språk i bibeltekstene har vi benyttet oss av Norsk Bibel utgave :

En Levende Bok 1988

Kilder som er brukt :

1. StudieBibelen. Illustrert Bibelleksikon A/S

2. Sverre Kormo: Endetiden i profetienes lys. Filadelfiaforlaget.

3. C. Skovgaard-Pedersen. Bibelens krone. Ansgar forlag.

4. Bibelverket, Lars Eritsland: Johannes Åpenbaring. Luther/Lunde forlag.

5: Tim LaHaye, Jerry B. Jenkins: Lever vi i de siste tider. Hermon forlag

Vi har også fått mange tanker og inspirasjon fra romanserien:”Latt tilbake”

av Tim LaHaye, Jerry B. Jenkins.

 

 

 


Dette heftet om Endetiden er fritt til å kopiere og skrive ut.
Det kan også fritt brukes til å levere til andre og/ eller brukes i bibelgrupper og lignende.
Eneste ønske er at jeg får en tilbakemelding om hvordan heftet er brukt .