|
Dette heftet omhandler Endetiden. Kapitel 1-3 er en innledning til skriftet. Derfor tar vi det ikke med her. Vi tar med det Johannes nevner som - det som skal komme. Forberedelse i himmelen: kp 4 og 5Kapitel 4. Åp 4,1-3 Mens jeg så, ble en dør stående åpen inn til himmelen, og den samme stemmen som jeg hadde hørt før, lød som et mektig trompetstøt: "Kom opp her, så skal jeg vise deg hva som må skje i framtiden!" I samme øyeblikk kom Ånden over meg, og jeg så en trone og en som satt på den! Det strålte lys ut fra ham, som fra en glitrende diamant eller en skinnende rubin. Den skinte som en smaragd. I en krets om tronen så jeg tjuefire mindre troner, og på disse satt tjuefire eldste. De var alle kledd i hvitt og hadde gylne kroner på hodet. Lyn og torden gikk ut fra tronen, og det var stemmer i tordenen. Rett foran tronen var det sju tente lamper, som representerte den sjufoldige Guds Ånd. Johannes er rykket opp i himmelen. Her opplever Johannes å møte Gud i hans veldige majestet. Dette er det vanskelig å beskrive med våre vanlige ord. La oss prøve å ta ordene som de står, og se bildet for oss: Guds trone midt i det som skjer, og fra Ham går det ut torden og lyn. I Bibelen blir torden og lyn flere steder nevnt i forbindelse med Guds røst. De sju Guds ånder er et uttrykk for den fullkomne Guds Hellige Ånd. 2 Mos. 19,16 og Åp. 3,1. Så ser Johannes de 24 eldste hver på sin trone omkring Guds trone. Disse eldste representerer etter vårt syn menigheten som allerede er rykket opp til himmelen. Åp. 4,6 -7 Foran tronen bredte en skinnende krystallsjø seg. Fire levende vesener, med øyne foran og bak, stod ved tronens fire sider. Det første hadde en løves skikkelse, det andre så ut som en okse, det tredje hadde menneskeansikt, og det fjerde hadde en ørns skikkelse, med vinger bredt ut til flukt. Så ser han de 4 livsvesener. Disse blir også omtalt i Bibelen som kjeruber eller serafer. De er fulle av øyne foran og bak og rundt omkring, innvendig og utvendig. Se også v.8. Det betyr at de har full oversikt. Når de er ute i oppdrag, er det ingenting som unngår deres oppmerksomhet. De gjør ingen feil på grunn av manglende oversikt, men ser alt, både det som er av indre karakter og det som åpenbarer seg ytre sett. Det første av disse livsvesenene er likt en løve, det indikerer stor styrke og mot.(Ord:28.1) Det andre er lik en okse, det står for styrke og dynamisk energi (Job 39.12-14) Det tredje likner på et menneske, det uttrykker kjærlighet (Gud elsker mennesker) Og det fjerde er lik en flygende ørn, det står for Guds visdom som er høyt hevet over mennesker. Åp 4,8-11 Og når disse vesener gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, faller de tjue fire eldste ned foran ham og tilber ham. De kaster sine kroner foran tronen idet de synger: "Herre, du er verdig til å motta herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting. De ble skapt og ble til fordi du ville det." I første del av Åp.4 får vi bilde av Gud i Hans majestet, i siste del får vi bilde av den tilbedelse som de som er i himmelen gir Gud. Dette kapitlet får Johannes (og vi som leser) til å innstille tanken på Guds storhet og den autoritet Han har. Kapitel 5. Åp 5,1-4 Jeg så også en bokrull i hånden til ham som satt på tronen, en bokrull som det var skrevet på både innvendig og utvendig. Den var forseglet med sju segl. En mektig engel med sterk stemme ropte ut dette spørsmålet: "Hvem er verdig til å bryte seglene på boken og åpne den?" Men det var ingen, verken i himmelen eller på jorden eller blant de døde, som fikk tillatelse til å åpne og lese den. Da gråt jeg av skuffelse. Ingen ble funnet verdig. Ingen kunne fortelle oss hva den inneholdt. Johannes ser Gud som sitter på tronen med bokrullen i sin høyre hånd. At rullen var beskrevet både innvendig og utvendig betyr at den informasjon som er skrevet i den er meget viktig. Denne bokrullen er nok den samme som Daniel så, den som skulle være lukket til endens tid. Dan.12,9. Etter romersk skikk ble en bokrull som var ferdigskrevet, forseglet med tråder, og disse ble igjen forseglet med knuter. Det eneste dokument som ble forseglet med sju segl, var testamentet. Under romersk lov forseglet sju vitner testamentet, og bare de som hadde myndighet til det, kunne åpne seglene. Ingen kan ta rullen ut av Guds allmektige hånd og bryte seglene for å lese innholdet i den. Det finnes ingen i himmelen eller på jorden som er verdig til å åpne den. Johannes er fortvilet over dette og begynner å gråte. Åp 5, 5- 7 Men en av de eldste sa til meg: "Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, han har seiret og er den som kan åpne boken og de sju segl." Jeg fikk da se et lam som stod foran de tjuefire eldste. Lammet hadde sår, som engang hadde voldt det døden. Det hadde sju horn og sju øyne. Øyene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele verden. Lammet trådte fram og tok bokrullen fra ham som satt på tronen. Johannes så etter løven av Juda, men fikk se et lam – et lam som har løvens kraft. De sju hornene (kronene) representerer den fullkomne makt som er lagt i Jesu hender, de sju øyne taler om hans fullkomne visdom. Lammet kom bort til Ham som satt på tronen, og tok imot boken av Hans høyre hånd. Nå kan boken åpnes. Åp 5,8-14 Da det tok bokrullen, falt de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gylne skåler fylt med røkelse - Guds folks bønner. De sang en ny sang for Lammet: "Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den. Du ble slaktet, og ditt blod har frikjøpt mennesker fra alle land til Gud. Du har samlet dem i ett rike og gjort dem til prester for vår Gud. De skal regjere på jorden." Da hørte jeg sangen fra millioner av engler som omgav tronen og fra de levende vesener og de eldste: "Lammet er verdig" (høyt sang de det!) - "Lammet som var slaktet er verdig til å få makten og rikdommen og visdommen og styrken og æren og herligheten og velsignelsen." Og så hørte jeg alle i himmelen og på jorden og de døde under jorden og i havet bryte ut: "Velsignelsen og æren og herligheten og makten tilhører for evig ham som sitter på tronen, og Lammet." Og de fire levende vesener fortsatte å si: "Amen!" Og de tjuefire eldste falt ned og tilbad ham. I begynnelsen av Åp.5 leser vi at livsvesenene og de eldste tilbad Gud. I vers 8 ser vi at Lammet blir tilbedt på samme måte som Gud. Dette må bety at Lammet blir satt like høyt som Gud. Lammet har nå fått en helt spesiell oppgave av Gud, en oppgave som det bare er han som kan utføre. Samtidig nevnes skåler fulle av Guds folks bønner. De kristnes bønner er altså en viktig del av det som skal skje. Endetiden. I Åpenbaringen 6 begynner den hoveddelen som omhandler endetiden – trengselstiden på jorda Menigheten og de døde i Kristus er tatt opp til himmelen, og etter noen måneder, kanskje et år, begynner trengselstiden. |
||||||||||||||
Dette heftet om Endetiden er fritt til å kopiere og skrive ut. |