Kapitel 8.

Åp 8,1 Da Lammet hadde brutt det sjuende seglet, ble det stille i hele himmelen omkring en halv time.

Det sjuende seglet er annerledes enn de andre. Det introduserer den neste serien med guddommelige dommer, de sju basunene.

Alle disse kommer direkte fra himmelen. De er så alvorlige at det ble stillhet i himmelen. I Åp. ses himmelen som et sted med glede og lovsang, tilbedelse og lyd fra mange engler. Men plutselig blir det stillhet i en halv time.

Om seglene hadde vært forferdelige, blir basundommene mye verre.

Åp 8,2-5 Jeg så de sju englene som står foran Gud. De fikk sju basuner i hendene. Da var det en annen engel, med et røkelseskar av gull, som kom og stilte seg ved alteret. Det ble gitt ham røkelse, som skulle blandes med Guds folks bønner på gullalteret. Og duften av røkelsen, blandet med bønnene, steg opp til Gud fra alteret der englene hadde øst det ut. Så fylte engelen røkelseskaret med ild fra alteret og kastet det ut over jorden. Tordenen rullet og drønnet, lynene glimtet, og det kom et fryktelig jordskjelv.

Syv engler får i oppdrag å utføre disse dommene.

Før det kunne blåses i basunene, skulle de helliges bønner ofres til Gud. En annen engel enn de sju fikk denne oppgaven. Det legges røkelse til bønnene for å øke deres styrke. Dette viser at bønne-arbeidet får hjelp fra himmelen. Dette sier Jesus også når han sier at Den Hellige Ånd går i forbønn for oss. Rom. 8,26.

Denne scenen i himmelen viser at bønn ikke bare er den ensommes kamp. Ekte bønn er også et offer, altså noe en gir til Gud. Bønnerøkelsen steg opp til Gud. Dette viser at Gud fant behag i bønnene.

Til og med Guds dommer blir holdt igjen på grunn av de helliges bønner for at flere skal omvende seg.

Åp 8,7 Den første engelen blåste i sin basun, og hagl og ild blandet med blod ble kastet ned på jorden. En tredjedel av jorden ble satt i brann, slik at en tredjedel av trærne brant opp sammen med alt grønt gress.

Første basun utløste en omfattende ødeleggelse skapt av hagl og ild. At hagl var blandet med blod, kan henvise til at det skjedde ulykker i forbindelse med hagl og lynnedslag. Johannes taler om en tredjedels ødeleggelse på trær og gress. Ødeleggelsen rammet ikke hele jorden, men likevel var det så mye at det skulle være et alvorlig varsel.

Åp 8,8-9 Så blåste den andre engelen i sin basun, og noe som lignet et veldig brennende fjell ble kastet i havet. Det ødela en tredjedel av alle skip, og en tredjedel av havet ble rødt som blod, og en tredjedel av fiskene ble drept.

Her taler Johannes om et stort brennende fjell som blir kastet i havet. Han gir ingen forklaring på hva fjellet er, men det er tydelig at det er en guddommelig handling.

Forrige basun forårsaket en katastrofe på land, denne gangen dreier det seg om havet. Også her er det en tredjedel som ødelegges. En tredjedel av alt liv i havet ødelegges og dør. En tredjedel av alle skip på havet senkes, mannskapene omkommer og store deler av havet blir til blod.

Men siden det bare nevnes en tredjedel er fremdeles dommen begrenset. Den skal tjene til å advare.

Katastrofene i dette kapitlet minner en del om landeplagene i Egypt.

Åp 8,10-11 Den tredje engelen blåste, og en stor flammende stjerne falt fra himmelen på en tredjedel av elvene og kildene. Stjernen ble kalt "Malurt" fordi den forgiftet en tredjedel av alt vannet på jorden, og mange mennesker døde .

Nå er det verdens vannreservoarer som rammes, innsjøer og elver.

Malurt er en urt som gir en bitter og giftig drikk. Vannet ble altså ødelagt, og mange mennesker døde av det.

At stjernen faller ned fra himmelen, taler om at Gud iverksetter plagen. I den gamle verden ble fallende stjerner og meteorer betraktet som varsler om undergang.

Dommen er rettet mot natur og rammer menneskene indirekte .

Åp 8,12 Den fjerde engelen blåste i basunen. Da ble tredjedelen av solen og av månen og av stjernene rammet, og en tredjedel av dem ble formørket; dagen mistet en tredjedel av sitt lys og natten likeså.

Denne plagen får alle merke på kroppen i og med at temperaturen på jorda senkes. Sannsynligvis varer dette i noen dager. Denne plagen ligner på den niende plagen i Egypt.

Åp 8,13 Da så jeg en ørn, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet, og jeg hørte den rope med høy røst: "Ve, ve, ve over dem som bor på jorden, når de tre siste englene lar sine basuner lyde."

Verset tjener som en overgang over de 4 basunplager som har rammet naturen.

De tidligere plager er kalt fram av engler, mens det nå er en rovfugl som forkynner det som skal skje. Den roper ut et varsel med veldig røst slik at ingen kan unngå å høre den, for i neste plage rammes bare de som ikke har Guds segl.

Kapitel 9.

Åp 9,1-11 Da blåste den femte engelen i sin basun, og jeg så en stjerne som var falt til jorden. Den fikk nøkkelen til den bunnløse avgrunnen. Da han åpnet den, veltet røken ut, som om den kom fra en veldig ovn, og solen og luften ble formørket av røken. Så kom det gresshopper ut av røken. De kom ned på jorden og fikk makt til å stikke som skorpioner. De fikk ikke lov til å skade gresset eller plantene eller trærne. De skulle angripe menneskene som ikke hadde Guds merke på sine panner. De skulle ikke drepe dem, men plage dem i fem måneder med smerter som lignet dem som skyldes stikk av skorpioner. I de dagene vil menneskene forsøke å drepe seg selv, men de vil ikke være i stand til det - døden kommer ikke. De vil lengte etter å dø - men døden vil fly fra dem! Gresshoppene så ut som hester som var rustet til slag. De hadde noe som så ut som gylne kroner på hodet, og de hadde menneskeansikt. Håret var langt som kvinnehår, og tennene deres var som løvetenner. De hadde brystplater av jern, og vingene deres gav fra seg en lyd som minnet om en hær av vogner som raser fram til kamp. De hadde stikkende haler som skorpioner. Makten de hadde fått til å skade - den var gitt dem for fem måneder - lå i halene. Til konge over seg hadde de avgrunnens engel. På hebraisk heter han Abaddon, - på gresk Apollyon. Det første ve er nå over. Men det kommer enda to.

Stjernen kan være en person ettersom det blir gitt ham en nøkkel. Denne personen er sannsynligvis den som omtales i v.11.

Gresshoppene som kom ut av røken, er ikke vanlige gresshopper, men demoner. Legg merke til at disse demonene fikk ikke lov å gjøre annet enn det Gud gav tillatelse til.

Abaddon, Apollyon: Navnene betyr Ødeleggeren. Jfr. 1 Kor 10, 10.

Åp: 9,12-19.

Den sjette engelen blåste i sin basun. Da hørte jeg en røst fra de fire hornene på gullalteret for Guds åsyn. Røsten sa til den sjette engelen, som hadde basunen: "Løs de fire engler som står bundet ved Eufrat, den store elven." Og de fire engler ble løst, de som stod klar og ventet på denne time, denne dag, denne måned, dette år, for å drepe tredjeparten av menneskene.

Tallet på ryttere som var i hæren deres, var tjue tusen ganger ti tusen; jeg hørte tallet på dem. Og i mitt syn så hestene og rytterne deres slik ut: Mennene hadde brynjer som var ildrøde, mørkeblå og svovelgule; hestene hadde hoder som løver, og ut av munnen deres stod ild og røk og svovel. En tredjepart av menneskene ble drept av disse tre plagene, av ilden og røken og svovelen som kom ut av hestenes munn. For deres makt ligger i munnen, men også i halene, for halene deres ligner ormer med hoder, som de skader menneskene med.

Også her er det bare de som er uten Guds segl som rammes.

Åp:9,20. Men de som slapp fra disse plagene og ikke ble drept, de vendte ikke om, og sluttet ikke å tilbe sine henders verk, men tilbad de onde ånder og avgudsbilder av gull, sølv og bronse, stein og tre, de som verken kan se eller høre eller gå. De vendte ikke om fra sine mord og sine trolldomskunster, sitt horeliv og sine tyverier.
Se også 1.Kor.10,20. og Dan:5,23.

Dette vers viser at selv om en tredel av menneskene på jorda ble drept ved denne overnaturlige plagen i den sjette basun, vil ikke menneskene gi slipp på sitt syndige liv. Likevel må vi regne med ut fra tekster som kommer senere i boka, at det hele tiden er mennesker som blir omvendt til Gud.