Hjelp til skoler i Kamerun.
” Du skal ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv - ”
Disse visdomsord fra en av våre kjente diktere blir ganske påtrengende i møte med forholdene mange lever under i andre land.
Sjøl kjente jeg at de slo rot i meg da jeg første gang besokte Kamerun. Det er et land som har gitt meg mange fine og gode opplevelser. Jeg har blitt godt mottatt der, og jeg har fått mange venner .
- Og - jeg har også opplevd urettferdigheten –
Jeg fikk en langtur ut i ”bushen” for å besøke 4 skoler som sto i fare for å bli lagt ned. Mange skoler var allerede lagt ned, og en av de 4 jeg besøkte, ble lagt ned noen måneder senere.
Møtet med disse elevene ble et sterkt møte.
Ikke alle hadde noe å sitte på, andre satt trengt sammen 5-6 elever på skrå på en liten benk uten ryggstø. Hjelpemidler var tilnærmet helt fraværende, oftest hadde lærerne ikke annet enn kritt å hjelpe seg med, og tavlene fortjente ikke navnet.
Det var uhyre vanskelig å lese det som sto skrevet på dem.
Sjøl hadde jeg med massevis av blyanter, viskelær, linjaler og blyantspissere. Gjett hvordan det var å overlevere disse til unger som ikke eide et ark å skrive på, langt mindre ei bok å lese i - Jeg unner ikke noen av dere å oppleve det samme !
Jeg lovet disse barna der og da at jeg skulle prøve å hjelpe litt når jeg kom tilbake til Norge. Det har jeg også gjort.
Mange har vært med og støttet arbeidet, bl.a. med å kjøpe kalendere og hefter med
Karla Log sine dikt og Målfrid Tofts bilder.
Pengene som kommer inn, går direkte til til de tre skolene – som altså fremdeles er i drift - , og det er klare regler for bruken av pengene. Der er også revisor for prosjektet.
Forrige skoleår startet over 300 elever ved disse skolene. En del av dem fikk hjelp til skolepenger, og lærerne fikk litt tilskudd til lønn. Det vil i klartekst si at de iblant fikk litt lønn. Lærerne på disse skolene går av og til flere måneder uten lønn - eller i beste fall får de bare utbetalt deler av lønna.